(Meymaneh) Har ikke skjedd så veldig mye siden sist, unntatt feiringen av kvinnedagen. Fikk møte kvinner uten burka inne på hotellet og hilse på dem. Pratet litt med noen av dem også. Årstallet er rundt 1428 her og slik føles det også. Kvinner har ikke mye de skal ha sagt. De før mer unger enn hva noen har godt av og er på rangstigen med et esel. Jeg vet faktisk ikke helt hvem som er høyest, alltid...

Kvinner talte på talerstolen og det hvisket litt om hun ene. Tolken fortalte at alle visste hvem hun var - hun var nemlig ikke gift og hadde da følgelig ingen barn. Det er langt i fra normalen og da heller nok ikke så akseptabelt.

Det var også en kvinne og datteren hennes som satt og gjemte seg i skitne hvite burkaer bak et tre. Jeg tok med meg tolken bort for å høre hvorfor de ikke kom og satt med oss. De var fra en lavere rang og satt og ventet på veldedighet som pleier å gis ut på slike arrangement etter talene var ferdige, samt at de frøys. Jeg sa at jeg forstod at de var kalde, men at det hadde vært veldig fint om de ville komme og sitte blant oss. Til slutt gjorde de det, men de tok ikke av seg burkaen slik som de andre kvinnene.

En annen kvinne jeg satt ved siden av var veldig nysgjerrig på oss og spurte på det lille engelske hun og datteren klarte å få frem. De ville vite hvor vi kom fra, hva vi het, etc. Plutselig tok hun frem en neve med noe gult og ga meg alt. Tolken fortalte etterpå at det var erter i krydder. Har sett at de småknasker mye på nøtter og frø her. Jeg ble overrasket over gjestfriheten hennes når hun hadde så lite. Det var en oppvekker.

Senere ute på bypatrulje har faktisk kvinner i burka hilsa på meg, jeg regner med det er noen av dem som var på kvinnedagen som kjenner meg igjen. Det er kjempehyggelig. De har viket så distanserte tidligere, men nå har jeg jo sett at de faktisk har et ansikt under der og jeg føler de er mindre mystiske.

Ute på bypatrulje forleden dag så vi at det går mye av det samme i varer. De fleste butikkene er like. Likt tøy, like eletriske artikler, etc. Småungene kan jo litt engelsk, så en gutt på 10-12 år ropte "I love you" etter meg. Det var jo koselig. Tror jeg :-)

En annen yngre gutt prata til meg da jeg gikk forbi og tolken fortalte etterpå at han hadde sagt: "You that are a woman, why are you walking around in the city?" Det sier jo litt....

(Meymaneh) Da har jeg fått meg en 'luftetur' med fly til den norske leiren i MeS (Mazar e-Sharif), som heter Camp Nidaros, på møte. Det er vel den første gangen i min militære karriære jeg har skikkelig følt at jeg har vært i "militæret". Der var det telt og containere linet opp snorrett i alle retninger. Har lagt ved et bilde av Kapellet med soveteltene rundt. Vi var også på marked og fikk se alt skrotet de ville selge oss. Skikkelig ivrige, noe jeg ikke satte pris på. Bestemte meg bare for å gå der i fra. Dyrt var det også, til å være 'Afghanske priser'. Fikk handla meg norsk snop inne i leiren og var særdeles fornøyd med det! Vi fikk også med oss en eske med kaviar- og makrell i tomat tuber. Det kom godt med. Kjenner jeg begynner å lengte litt hjem til matvarer man er vandt med fra før, selv om maten her er veldig god. Helst pålegg jeg forsyner meg av det samme hver frokost og lunsj, så det var godt med litt variasjon.

Ellers så treffer man kjente som kommer på besøk hit, eller som jeg møtte på i MeS. Forsvarsnorge er knøttlite, har jeg funnet ut. Det er som å møte naboen når man har dratt milevis på ferie, bare koselig :-)

Da er det bare 10 dager igjen til min første tur hjem, og jeg har mange planer for hva jeg skal bruke den korte tiden på. Pleie meg selv og hamstre inn det jeg trenger her nede av diverse artikler. Hjem og hilse på gamle kjente og familien. Få en liten pust i bakken før jeg gyver ivrig på neste periode på 9 uker her nede! Neste leave er 3. mai.

(Meymaneh) Da har det skjedd litt i media og prøver å finne linker som forteller det som er lov å fortelle:

Her er om jenta fra Faryab med brannskade som vi i PRTen får kredit for.
Bildedekning Jakken faren har på seg fikk han fra meg! Noe jeg hadde på lager.

Siste hendelser om bomber og Støres besøk.
Linker fra Sesam - Meymaneh
Dagbok fra Meymaneh. Litt snurt for at Santa Lucia - opptreden ikke ble dekket, men men. Dere vet det iallfall ;-)

Sånn ellers:
Da har det nettopp snødd slapset ligger å smelter og fryser til igjen på kvelden. Og sånn går nu dagan'. Ellers så har jeg begynt å trene annenhver dag og for første gang på lenge føler jeg en merksnodig glede og trang til å komme meg ut og røre på meg.

Så er det heller ikke så lenge til jeg skal hjem. Mange av dem som skal hjem her snakker om å stå på ski i Alpene, etc, men jeg skal pleie mitt aldrene legeme og bare skjemme meg bort! Bare slappe av og bruke penger. Jepp. Jeg er en enkel sjel akkurat sånn ;-)

(Meymaneh) Nyttårsaften var litt nedtur da vi ikke hadde noe fyrverkeri, men det var bedre med ingen raketter enn slemme raketter!
Jeg stod faktisk å snudde vaffler i 2 doble vaffeljern til noen minutter på slaget som en avlastning for presten. Hver søndag steiker han vafler til hele campen og på nyttårsaften hadde han nok dobbel røre, for det ble myyyyye rør(e)! Så talte vi ned og klemte og gratulete hverandre i noen minutter, så var det som vanlig kveld med spill, kino og musikkvideoer. Ja ja. Den mest rolige nyttårsfeiringen jeg har opplevd!

Jeg meldte meg frivillig som nålepute for dem som trener på å sette sprøyter på hverandre, men jeg endte opp med å sette kanyle selv! Det var vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg da jeg var så redd for å skade vedkommene! Men jeg fikk melding om å ikke være så forsiktig og bare kjøre på. 4. gangen ble en fultreffer! Ble mye søl og sånt da jeg var treg med å 'skru igjen kranen', men han overlevde da iallfall. Såvidt, he he.

Ellers så går nå dagene og det er alltid noe å gjøre. Det er bra, for nå har jeg funnet ut hvilke stillinger jeg ikke ville hatt her nede. Det er dem som går omtrent hele dagen uten noe særlig gjøremål. Miljøet er toppers og jeg koser meg. Hver dag! Har vært her 5 uker og halvveis til første leave, men det kjennes ikke sånn ut. Jeg trivs!

Linker:
Her er en videosnutt fra leiren og 'nabolaget': Vi Menn
Her er hva man finner på nettet hvis man googler på Meymaneh
Her er hva Forsvarets side publiserer om internasjonale tjenester - INTOPS
Værmelding for Meymaneh: Været

(Meymaneh) Mye har skjedd siden sist - julaften er over og det ble en knallsuksè! For å si det sånn: Jeg var litt beskjeden selve julaften, men 1. juledag klemte jeg nedpå 4 tallerkener med pinnekjøtt og tilbehør. Trikset er å vente med å drikke til etterpå. Vel, jeg hadde planer om å forsyne meg til jeg skjemtes, men det var altså ikke det som skulle stoppe meg. Magen var uforenelig med resten av meg de neste dagene, men hva kan man gjøre når man har tilgang i massevis på "sesongmat"?

Snøen kom og la seg i romjula og vi har selvfølgelig hatt snøballkrig. Moro for dem som stod vakt, de klarte ikke dy seg! Til og med en av de lokale som jobber her tok en pause og kastet snø! Snøballkasting er ikke akkurat min sterke side, så jeg fikk gjennomgå. Jeg får klandre klimaet der jeg kommer fra. Dårlig med trening!

Ute i gatene på patrulje er det masse rart og nytt å se på, men det er ikke så altfor mye å by på så det går mye i det samme på de forskjellige bodene. Det verste er at man ser forsyninger fra nødhjelpen havner der for salg...

Det går mye i matvarer, kjøtt som henger i sola og blir gnagd på av fluer, avkappede sauehoder, bønner og linser, brunevarer som TV og videospillere, kjøkkenredskaper og selvfølgelig tepper! Det er ikke noe jeg interesserer meg for, men har lært at det er forskjellige sorter. God og dårlig kvalitet. Silke eller ikke. Hvert distrik har ver sin metode eller teknikk så teppe-kjennere kan fortelle deg omtrent hvem som har lagt teppene! Men alle er i røde varianter. Derfor syns ikke jeg de er så pene. Men hva vet jeg, kanskje jeg angrer skikkelig en dag jeg er eldre...

Ellers så har jeg menget meg mer med finnene og latvierne. Det er kjempemoro å høre og lære om hjemlandet deres. Jeg har lovet å ta meg en tur i saunaen, de er jo helt crazy på den. ALT foregår der, virker det som. Vi slenger oss dovne og late foran prosjektorlerretet og snurrer film, finnene har det sosialt i saunaen med musikk, mat og gudene vet hva. Latvierne er bare rolige og holder seg for seg selv, men jeg er jo tidligere selvutnevnt som inkluderingsminister, så jeg har tørket støv av noen av dem og dratt dem frem i lyset. De er veldig taknemlige og de ga oss en hel eske med pepperkaker de hadde fått fra det latviske forsvaret.
Så har jeg lært meg setninger på finsk, latvisk og dari. Det er jo typisk at de første ordene og setningene man lærer som regel ikke egner seg på trykk, da...! Tar det siden :-)

Da skal jeg feire nyttårsaften 3.5 time før dere hjemme! Men vi har ikke forberedt noe særlig. Vi er litt utslitte etter julefeiringa, så vi tar det som det kommer. Vet ikke helt hva som kommer til å skje i kveld. Men men. Jeg har det iallfall fremdeles bare bra, jeg storkoser meg faktisk! Så til dere forsvarskollegaer som tenker på å evt dra ut: SØK!

TAKK FOR DET GAMLE ÅRET, ALLE SAMMEN!
Ha en fin feiring og behold alle lemmer. Vær forsiktige!

Klemmmmmmmmer fra meg!!!

(Meymaneh) Da har jeg kjørt rundt i nabolaget for å gjøre meg kjent. Det er mange inntrykk, skitne men glade og nysgjerrige unger som løper etter bilene og roper fordi de vil at vi skal gi dem noe eller dem som ser litt redde ut og kikker usikker på oss. Det sies at noen spytter eller kaster stein, men det har ikke jeg opplevd enda. De pleier å vise "thumbs up" eller vinke og smile. Noen roper enkle engelske gloser. Artig!

Jeg så èn av brønnene norske midler har stått for og ungene løper rundt i gummistøvler og vestlige klær, så vi setter spor. Senere skal jeg få tatt meg en tur til fots og kikke på hva de har å selge på markedene.

Livet i leiren er litt primitivt, det er som å være på en evig øvelse rent fasilitetsmessig, men det er bare koselig. Vi har velferd med filmer og karbohydrater å kjøpe i massevis! Nå nærmer det seg styggfort julaften og vi har fått tilsendt julegaver av Forsvaret, samt forsendelse av ymse sjokolade, kaker og nøtter. Det er bare velstand og god stemning!
Lille julaften skal vi ha juleverksted og lage julepynt. Det er mest vi jentene som står for bling-bling, men gutta er ikke sene om å bli med når vi først har begynt!! :-) Ingen av gutta vil se "jentefilmer", men når vi har sett ferdig filmen sitter det alltid også noen gutter der som har sneket seg inn etter lyset ble slått av og som ikke har rukket å snike seg ut før det gikk på igjen! He he.

(Meymaneh) Da er jeg på plass i campen og har vært her èn uke. Turen ned var lang, men det ble etter hvert spennende å kikke ut av flyvinduet da landskapet sakte forandret seg. Med mellomlandinger på èn time hver tok strekningen Oslo - Istanbul - Kabul - Meymaneh 12,5t og da var vi heldige. Man kan nemlig risikere å overnatte i Kabul på korresponderende fly!
Flyturen fra Kabul var jeg mest fornøyd med. Piloten hadde ikke europeiske restriksjoner og fløy Fokkeren som om det var et helikopter! Fjellene før innflyving er veldig høye og jeg kunne se fjeset til en dame som stod å skygget seg for øynene da hun kikket opp mot flyet! Det føltes som om vingen skulle touche telefonledninger da det tok svinger over fjelltoppene. Det var SKAMBRA! Kuleste flyturen jeg har hatt! Ekstase!!

I går bakte jeg og 4 andre jenter 500 Lussekatter og i morges stod vi opp 06.00 (forøvrig 02.30 norsk tid) og sang Santa Lucia sangen og delte ut lussekatter på sengen. Oi oi oi, det var mange rare reaksjoner!! Vel, alle vet jo hvor vi er og er kanskje litt på vakt selv når de sover. . . He he. Noen ble jo bokstavlig tatt "tatt på sengen", men grep heldigvis ikke etter våpen. Ikke hver dag det kommer syngende armerte jenter med stearinlys! Heldigivs... Men positive tilbakemeldinger strømmet på utover frokosten.

Temperaturen er som hjemme, bare det er tørt og utrolig støvete! Kontorene er fulle av støv og vi har mus som går i fella.
I morgen skal jeg etter planen få tatt meg en tur ut og titte på lokalbefolkningen.

Da må jeg gå og legge meg. Har vært våken i 17 timer. Det holder for i dag.