Kvinner talte på talerstolen og det hvisket litt om hun ene. Tolken fortalte at alle visste hvem hun var - hun var nemlig ikke gift og hadde da følgelig ingen barn. Det er langt i fra normalen og da heller nok ikke så akseptabelt.
Det var også en kvinne og datteren hennes som satt og gjemte seg i skitne hvite burkaer bak et tre. Jeg tok med meg tolken bort for å høre hvorfor de ikke kom og satt med oss. De var fra en lavere rang og satt og ventet på veldedighet som pleier å gis ut på slike arrangement etter talene var ferdige, samt at de frøys. Jeg sa at jeg forstod at de var kalde, men at det hadde vært veldig fint om de ville komme og sitte blant oss. Til slutt gjorde de det, men de tok ikke av seg burkaen slik som de andre kvinnene. 

En annen kvinne jeg satt ved siden av var veldig nysgjerrig på oss og spurte på det lille engelske hun og datteren klarte å få frem. De ville vite hvor vi kom fra, hva vi het, etc. Plutselig tok hun frem en neve med noe gult og ga meg alt. Tolken fortalte etterpå at det var erter i krydder. Har sett at de småknasker mye på nøtter og frø her. Jeg ble overrasket over gjestfriheten hennes når hun hadde så lite. Det var en oppvekker.
Senere ute på bypatrulje har faktisk kvinner i burka hilsa på meg, jeg regner med det er noen av dem som var på kvinnedagen som kjenner meg igjen. Det er kjempehyggelig. De har viket så distanserte tidligere, men nå har jeg jo sett at de faktisk har et ansikt under der og jeg føler de er mindre mystiske.
Ute på bypatrulje forleden dag så vi at det går mye av det samme i varer. De fleste butikkene er like. Likt tøy, like eletriske artikler, etc. Småungene kan jo litt engelsk, så en gutt på 10-12 år ropte "I love you" etter meg. Det var jo koselig. Tror jeg :-)
En annen yngre gutt prata til meg da jeg gikk forbi og tolken fortalte etterpå at han hadde sagt: "You that are a woman, why are you walking around in the city?" Det sier jo litt....

0 Comments:
Post a Comment
<< Home